Skredderboligen

Det var et nedslitt hus som møtte oss da vi kjørte forbi huset bak lønnealleen for snart seks
år siden. Vi hadde sett etter hus på Toten en stund og hadde lyst til å bo landlig. Det var
flere hus til salgs, men vi var fast bestemte på en spesiell type hus. Et eldre, stort hus med
historie, mye plass og sjarm. Det var faktisk et av kriteriene vi hadde for å flytte til bygda. Vi
ville ha rom for litt prosjekter og leve ut drømmen om å restaurere et flott gammelt hus.
Vi så på huset at det var et slikt hus vi hadde sett etter, gammelt, stort og ærverdig. Det lå
der med utsikt over hele bygda og et grønt koselig uthus i samme stil. Det så ut som om
ingen hadde gjort noe der på lang tid. Alt sto litt som det gjorde da det ble bygd for omtrent
100 år siden. På plakaten som hang på veggen sto det «Til salgs». Det var ikke noe nummer
eller megler oppført på plakaten. Vi måtte spørre naboen etter hvem som eide huset og det
viste seg å være et dødsbo. Vi fikk kontakt med etterkommerne av tidligere eier, og fikk
kjøpe det allerede før det var kommet ut for salg via en megler. Det hadde opprinnelig vært
boligen til en skredder og familien hans, ble vi fortalt av nåværende eier. Han viste oss
hvilket av de store rommene som var blitt brukt til systue. Rommet hadde fortsatt den
samme grønnfargen som det opprinnelig ble malt, bare veldig nedslitt. Vi så spor etter en
gammel jernovn, og merker etter gamle kontaktuttak. De tvinnede elektriske trådene, et
såkalt snelleanlegg, hang oppunder taket fremdeles. Ikke mye hadde endret seg på disse
årene.

Huset hadde vært bebodd nesten helt fram til vi kjøpte det, men det var kun en liten del av
det som ble brukt til bolig. Faktisk var de fleste rommene i huset ikke gjort noen ting med
siden det ble bygget på tidlig 1920 tallet. De gamle strømledningene hang igjen i flere av
rommene. Gamle lamper som fulgte med huset fra den typiske jugendstilen var bevart. Den
originale malingen stod igjen på vegger, tak og gulv i de fleste rom. Det var spennende å ta
over et slikt hus, med så mange originale detaljer værende igjen etter så mange år. Men det
var mye å ta tak i. Finstuen mot sør hadde ikke fått innlagt strøm da det elektriske anlegget i
huset ble oppgradert tidlig på 2000-tallet. Den hadde vært stengt av og ikke brukt på kanskje
50-60 år. Det var et veldig spennende og litt skremmende prosjekt, men det var dette vi ville
ha. Vi ønsket helt enkelt ikke et moderne ferdig oppusset hus i et boligfelt, vi ønsket et
prosjekt. Og det fikk vi.